Jakten på rettferdige sko

Da både støvlene og mine elskede Campers i en god stund har lidd av hull så jeg meg til slutt nødt til å skaffe meg noe nytt skotøy. Jeg vandret rundt i Bergens skobutikker, og prøvde å finne ut hvilke muligheter som eksisterte for en bevisst forbruker. Det føltes ikke alltid like godt å spørre de stakkars butikkansatte om etiske standpunkt og arbeidernes rettigheter; det var tydelig at en del av dem følte seg ganske hjelpeløse. Jeg merket at frustrasjonen vokste. Så mange fine støvler, så mange fine sko, men ingen kunne si meg om de som hadde laget dem fikk rettmessig betalt. Jeg tenkte på en dokumentar jeg så en gang, der superfancy merkesko ble til i en luguber sweatshop av slavedrevne arbeidere. Det var en stygg kontrast, og jeg er ikke interessert i å betale for produkter som opprettholder slik utnyttelse av mennesker. I en tid der forbrukere på død og liv skal få alt de ønsker, hvorfor kan ikke mitt beskjedne krav innfris? Jeg ønsker meg bare litt informasjon, en liten garanti på at ingen lider nød fordi jeg skal se bra ut. Hvem kunne hjelpe meg?

Jeg sendte e-poster til produsentene, og fikk svar fra enkelte. Men kunne jeg stole på deres opplysninger om deres egen produksjon? Hvordan kunne jeg vite at de egentlig visste hvordan forholdene var i sine asiatiske fabrikker? Jeg sjekket ut Fairtradesertifiserte sko, som jo finnes en del steder på nettet. Problemet her var å finne noe som ikke var laget av bomull, ettersom bergenshøsten ikke er tilrettelagt for slikt. 

I slike situasjoner skulle jeg ønske jeg tilhørte en annen tid, en tid der jeg kunne få mekket mine sko av den lokale skomakeren og betale ham det de var verdt, og vite at de ikke var masseprodusert elendighet som kom til å ryke etter tre uker. 

Jeg tror jeg endte opp med en 50/50 god og dårlig løsning på min jakt på rettferdige sko. Den gode gikk ut på å oppdage at mamma hadde et par tjue år gamle støvler (made in Norway) stående hjemme som jeg kunne arve. Brukt er bra! Den dårlige var å gi etter for avhengigheten på Campers (de er farlig gode å gå med!), og stole på at de i e-posten de sendte meg fortalte sannheten om sine etiske kriterier. Etiske tips til neste gang jeg skal på skoshopping mottas med takk.