Oljen er død

Siden jeg leste klimaaktivisten Bill McKibbens artikkel i The Rolling Stone en gang i høst har en stadig større uro fått vokse i meg. Jeg har lenge vært klar over at vi står overfor en klimakrise dersom vi ikke handler raskt, det vet vel de fleste. Men situasjonen McKibben og andre nå beskriver gir en helt ny dimensjon til begrepet "rask handling". Hovedpoenget er følgende: Så godt som alle (forskere, politiske ledere, aktivister) er enige om at temperaturen på jorden ikke bør stige mer enn to grader. Dette fordi man regner med at hvis temperaturendringene holdes på dette nivået vil klimaendringene være håndterbare for verdens befolkning. Man vil ikke unnslippe et endret klima, men man regner med at det vil være innenfor levelighetens grenser. Men problemet er at i verdens kjente reserver av fossilt brensel finnes det fem ganger så mye brensel som skal til for å heve temperaturen på jorden med to grader. Fem ganger så mye! Vi ligger altså an til å sprenge togradersmålet ganske heftig, med mindre noen av oljeselskapene eller oljenasjonene plutselig skulle få det for seg at de ville la sitt sorte gull bli værende i bakken.

Hentet fra http://ingienous.com/wp-content/uploads/2012/04/carbon-tracker-carbon-bubble-total-reserves.jpg.

Konsekvensene er synlige allerede. 2012 var det 36. året på rad med over gjennomsnittlig global temperatur. Om ekstreme værhendelser som orkanen Sandy var en direkte følge av den globale oppvarmingen eller en tilfeldig orkan som ville oppstått uansett er egentlig ikke så viktig, det vi vet er at hvis temperaturen fortsetter å stige vil vi se mange flere Sandy'er komme.

Grunnen til at denne informasjonen opprører meg er ikke at jeg er redd for orkaner og oversvømmelser i Norge, såvidt jeg har skjønt så langt er det ikke her klimaendringene vil ramme verken først eller hardest. Det jeg er redd for er den globale situasjonen som vil oppstå i møte med klimaendringene. Dersom hele land blir lagt under vann vil enorme mengder folk måtte flykte. Dersom stadig flere jordbruksarealer i verden blir ødelagt vil sultkatastrofer oppstå. Verden oppleve en nød vi ikke har sett maken til, og jeg er redd for at det vil bli en tid der store konflikter blusser opp, både i og mellom land. En verden i klimakrise er ikke en verden jeg ønsker å bringe mine barn inn i en dag.

En naturlig følge av dette mener jeg er å avslutte letingen etter mer olje, kull og gass. Vi har altså allerede tilgjengelig fem ganger mer enn det som skal til for å pushe det globale klimaet utfor "togradersskrenten", det vi mener er allment forsvarlig, og likevel investeres det hver dag nye penger i å hente opp stadig skitnere versjoner av fossilt brennstoff. Dette gjør meg sint av tre enkle grunner. For det første burde vi la 80 % av de reservene vi allerede vet om ligge. For det andre burde vi absolutt ikke lete etter mer. For det tredje burde vi så definitivt ikke utvinne enda mer miljøskadelige versjoner av fossilt brensel enn det vi gjør allerede! Vi ser at andre løsninger er mulig; Spanias hovedkilde til energi er nå vindkraft, og Tysklands prognoser tyder på at de i løpet av 2050 vil få halvparten av sitt energibehov dekket av fornybare kilder. Hvorfor driver Statoil på med den elendige oljesanden i Canada da??

Så, til et konkret løsningsforslag. Vi nordmenn disponerer et pensjonsfond (oljefondet) som til sammen eier 1 % av alle aksjer i verden. Det er ganske mye. Jeg mener at disse investeringene burde trekkes fra alle selskaper som utvinner fossil energi. Hva syns du?