Sammen for en bedre verden!

Tid?

I det siste har tiden begynt å bevege seg med litt høyere fart enn jeg er vant med fra den schlafen-pregede sommerferien. Jeg har innsett diverse fakta:

1. Jeg har allerede vært på Hald i tre uker.

2. Jeg har bare tre uker igjen på Hald!

3. Etter de tre ukene setter jeg meg på flyet til Peru!

4. Før jeg drar bør jeg helst ha gjort unna et par bøker og medfølgende rapporter.

5. Før jeg drar bør jeg ha avtalt mest mulig av informasjonsarbeids-oppdragene.

6. Jeg burde også sende inn artikkelen jeg har lovet å sende til lokalavisen.

7. Dersom jeg skal ha sjans til å spre noe som helst glede i heimen i den glade høytid uten selv å være tilstedet, bør jeg anskaffe julegaver snarest mulig.

8. Og jeg burde trent mer. Ellers går bloggnavnet snart over fra spøk til alvor!

Disse tilsynelatende søte og uskyldige faktaene viser seg å ha en meget slem egenskap til felles; de stjeler tid! Jeg prøver så godt jeg kan å fordele rettferdig, men på slutten av dagen virker det som om alle gjøremålenes eksistens i seg selv har slukt tiden på høykant. Jeg mistenker at det har noe å gjøre med et siste, elementært faktum.

9. Jeg liker å gjøre ingenting av og til, og benytter ubevisst ofte sjansen til å gjøre nettopp dette.

Jeg tror kanskje det beste for mitt eget velbefinnende ville være å innse dette så fort som mulig, og akseptere at jeg kanskje må begynne å sette av litt tid til ingenting nå og da. Typiske ting jeg gjør når jeg gjør ingenting kan være å putle litt med gitaren, se på bilder og brev, skrive dagbok, høre på musikk, ta en lur eller snakke i telefonen. Direkte ingenting er det ikke, men resultatet av disse "ingenting-aktivitetene" er at jeg ikke får utrettet noe, og i dagens prestasjonsorienterte samfunn er det fullstendig krise. Tenk hvis jeg ikke får gjort alt!

Forøvrig plager det meg ikke så veldig å ikke utrette så mye. Jeg er stort sett fornøyd med livet hvis jeg får gjort hvertfall halvparten av en nyttig ting hver dag. Det er et mål som gir stort rom for putling, og som samtidig tilfredsstiller min (sikkert samfunnsinnprentede) trang til å få unnagjort nødvendige gjøremål i tide. Kanske det er noe å overføre til et større perspektiv også? Jeg har en lang liste over hva jeg ønsker å oppleve i løpet av de neste tre ukene, de neste syv månedene, de neste ti årene og resten av livet. Men hvis jeg ser på hvordan jeg blir fornøyd i hverdagen tror jeg at den største lykken finnes i en kombinasjon av prestasjon og "ingenting". Den gylne middelvei for meg er å balansere oppfyllelse av store drømmer med det å kunne nyte de små gledene i livet. De små gledene krever nemlig ikke annet enn tid :)