Mandag ... igjen!

De første bildene fra mitt nye kamera :D

Etter en herlig helg med herlig besøk fra herlige Gjert var det hardt å gå tilbake til skolehverdag igjen. Det var tungt å våkne, og umulig å holde seg våken, så etter de seks skoletimene var det rett tilbake i seng, hvor jeg forble helt til kvelds :) Nå begynner trøttheten å senke seg nok en gang, så regner med å få en god natts søvn til tross for den drøye middagsluren.

I morgen er det en måned til vi reiser ut. Bort fra Hald, bort fra Norge, bort fra venner, familie og hverandre. Det begynner å demre for meg hva jeg har begitt meg ut på dette året; hvor mye jeg kommer til å oppleve, selv når jeg kommer til å føle at ingenting skjer. Både jeg og Siril er veldig positive. Vi er begge veldig innstilt på å virkelig oppleve det å bo i Peru, og med det kommer det å oppleve hverdagen. Jeg tror at hverdagen i enhver kultur kan være både kjedelig, uinteressant, stressende, oppjaget og hektisk. Jeg tror det kan føles nedbrytende å oppleve peruviansk hverdag av og til. Men optimistiske som vi er har vi hvertfall lovet hverandre å oppmuntre hverandre de dagene hverdagen blir for kjip. Det tror jeg kan hjelpe veldig, at vi hjelper hverandre med å huske på hvor verdifull ALL tiden vi har i Peru faktisk er, uansett hvor nyttesløst oppholdet kanskje kommer til å føles. Jeg håper og tror at vi kommer til å klare oss helt fint med en så fin strategi på gang :)

I kveld arrangerte ettåringene Prem og Eirik, sammen med en del av studentene her, en nydelig bønnevandring i forsamlingssalen vår. Det var et vakkert syn, mennesker fra alle verdenshjørner, samlet i ett rom, samlet i en tro, samlet i en kjærlighet. God stemning!

Stor hilsen til alle sammen <3

Rapport fra boblen

Her på Hald tikker og går tiden, og på samme tid skjer det både ganske lite og ganske mye her. Lite i den forstand at vi egentlig gjør det samme hver dag, nemlig hører på foredrag og koser oss på fritiden, og mye fordi foredragene inneholder så utrolig mye spennende som jeg kunne fortalt om, og fordi fritiden sammen med alle de andre aldri er kjedelig!

I helgen var forøvrig hele Hald på blåtur, og ingen av oss studenter visste hvor eller hva vi skulle. Vi ble plassert på bussene, fratatt alt elektronisk utstyr og fraktet til bestemmelsesstedet, som etterhvert viste seg å være Fjelltun, et slags leirskoleaktig sted en og en halv time herfra. Vel fremme var programmet fullspekket med teambuilding, fjelltur, bading og spenstig underholdning. Spesielt godt likte jeg "Bibelhistorien på fem minutter"!

Det var veldig fint å bli bedre kjent med teamet, det vil si Peru-Bolivia-gjengen; Vesna, Camilla, Ingvild, John Fredrik, Anette, Henriette og min teampartner Siril! Teamet vårt skal gå på spanskkurs sammen i Lima de tre første ukene av ute-oppholdet og møtes på infieldkurset i januar, mens det er jeg og Siril som skal jobbe på samme prosjekt og mest sannsynlig bo sammen i Lima resten av oppholdet. Hun er, bare for å nevne det, verdens søteste person, og jeg er veldig glad det er henne jeg skal reise med :)

Ellers gleder jeg meg til helgen, da får jeg besøk av Gjert!

Håper alle hjemme har det bra, og at de som har reist på folkehøyskole koser seg veldig intenst :)

På plass på Hald!

Disse to første dagene på Hald har tiden bare flydd fra meg! Stort sett har vi vært opptatte med å bli fullstappet av informasjon om alt det praktiske ved internatlivet, informasjon om uteoppholdet vårt, og vi har i dag hatt våre første undervisningstimer. Ellers går mer eller mindre all fritiden med til å bli kjent med de 79 andre studentene, alle like positive og ivrige til å ta fatt på året som jeg føler meg selv :)

Stemningen på Hald er helt spesiell. Alle smiler! Det må være det mest inkluderende miljøet jeg har opplevd, det virker som alle virkelig gjør en innsats for å åpne seg, slik at en lettere kan bli godt kjent i løpet av den egentlig ganske korte tiden vi har her. Spesielt de internasjonale studentene fra de 13 andre landene som er her er det kjempespennende å prate med. De representerer noe som hvertfall for meg er helt nytt og ukjent, men noe jeg også veldig gjerne vil bli bedre kjent med!

Jeg føler at jeg prøver å suge til meg så mye kulturkunnskap som mulig hele tiden, spesielt fra de to peruanske guttene som er her. Den ene av dem har selv vokst opp med og jobbet på Agape, senteret hvor jeg selv skal utplasseres om ca. to måneder! Jeg planlegger å forhøre han litt nærmere seinere, jeg er så nysgjerrig på hvordan folkene er som jobber der, hva de gjør rent praktisk sett, hvordan det ser ut, hvor i Lima det ligger osv. I tillegg kan jeg øve meg på spansken, og han kan øve seg i engelsk, så vi får en god vinn-vinn-situasjon!

Forelesningen vi hadde i dag var av Øyvind Ådland, generalsekretær i Strømmestiftelsen. Han snakket om kommunikasjon, og om hvor viktig det er å forstå en persons kulturelle bakgrunn for å kunne forstå signalene den personen sender til deg. Her på Hald får vi lære dette i praksis. I møte med over 30 forskjellige mennesker fra 13 kulturer som skiller seg sterkt fra den norske kan det være en liten utfordring å kommunisere. Man kan ikke bare bable i vei om den nyeste CD-en til The Killers, eller hvem som var på hvilken gresk øy sammen i sommer. Vi har ingen felles bekjente, og generelt ganske lite til felles, hvertfall på det småpratlige plan. For å knytte oss sammen må vi spørre spørsmål, og lære om hverandre underveis. Det er utrolig spennende, men samtidig en stor utfordring. Det er vanskelig å vite på forhånd hvor åpen andre ønsker å være om sin bakgrunn, for for en del av studentene her har nok ikke oppveksten vært noen dans på roser. Enkelte er veldig åpne om det, mens andre virker mer tilbakeholdne. Det kan være lett å tråkke i salaten med spørsmål om familie, venner, studier, hus og hjem og lignende, ting det slett ikke er sikkert alle har. Så langt har jeg klart meg fint, men har vel safet litt med snakk om språk og interesser og slikt. Det var på den måten veldig befriende å snakke med brasilianerne, som var veldig oppdaterte på både kinofilmer, bøker og musikk. Men jeg håper det løsner litt etter hvert, jeg må tross alt forberede meg på å møte mennesker som bor i noen av Limas verste slumområder, og har nok et par tøffe historier i vente.

Jeg kunne skrevet side på side om stedet her, som er nyyydelig, om folkene som er vel så bra, om staben, om maten, om pensumet(!), men jeg får ta det litt etter litt, og kanskje heller gå ut og nyte det mandalske finværet :)

Tjom tjom!

Siste kveld i Bergen

Det var det. Kofferten er pakket, hade-ene er sagt og bloggen er opprettet. Jeg er tilsynelatende klar for å sette kursen mot Mandal i morgen, og forlate det røde huset i skogen på Bønes for en stund. Ordentlig tilbake kommer jeg ikke før om 10 måneder. Jeg savner allerede alle dere jeg nettopp sa hade til, det føles enormt rart å ikke skulle treffe dere på så lang tid. Det begynner å demre for meg at jeg ikke kjenner noen av de jeg skal tilbringe mesteparten av det kommende året med. At jeg skal leve alle de månedene uten å se, snakke med eller klype på mine beste venner. Det er så rart! Jeg er likevel veldig sikker på at året på Hald Internasjonale Senter og i Peru ikke er noe jeg kommer til å angre på. Jeg gleder meg utrolig mye til å møte alle de andre studentene, både de norske og de utenlandske. Jeg er så spent på hvordan alle er, hva de har gjort før, hvorfor de søkte på Hald, og hva de skal dette året! Om et døgn er jeg der, og har sikkert opplevd en hel haug med førsteinntrykk. Det er litt skummelt, men jeg velger å glede meg :)

Lykke til til alle sammen med sine planer dette året! Kos dere, enten det er med folkehøyskole, reising, studier eller schlafen! Gleder meg helt villt til når vi alle kommer hjem neste sommer og har ALT å fortelle hverandre! Glad i dere, bobboer <3

Bobbobobbobobbomoms :)