Jeg sendte e-poster til produsentene, og fikk svar fra enkelte. Men kunne jeg stole på deres opplysninger om deres egen produksjon? Hvordan kunne jeg vite at de egentlig visste hvordan forholdene var i sine asiatiske fabrikker? Jeg sjekket ut Fairtradesertifiserte sko, som jo finnes en del steder på nettet. Problemet her var å finne noe som ikke var laget av bomull, ettersom bergenshøsten ikke er tilrettelagt for slikt.
I slike situasjoner skulle jeg ønske jeg tilhørte en annen tid, en tid der jeg kunne få mekket mine sko av den lokale skomakeren og betale ham det de var verdt, og vite at de ikke var masseprodusert elendighet som kom til å ryke etter tre uker.
Jeg tror jeg endte opp med en 50/50 god og dårlig løsning på min jakt på rettferdige sko. Den gode gikk ut på å oppdage at mamma hadde et par tjue år gamle støvler (made in Norway) stående hjemme som jeg kunne arve. Brukt er bra! Den dårlige var å gi etter for avhengigheten på Campers (de er farlig gode å gå med!), og stole på at de i e-posten de sendte meg fortalte sannheten om sine etiske kriterier. Etiske tips til neste gang jeg skal på skoshopping mottas med takk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar