En annerledes jul

Jeg har fått verdens fineste julepresanger i år, nemlig disse:

Mamma og Marianne!

Presangene ankom Lima den 21. desember, og vi har så langt hatt en veldig fin juletid sammen her i Peru. Fin, men annerledes. Mens de der hjemme feirer julen med snø i år ble vår julaften en overskyet, middels lunken dag (temperaturmessig), og vi gjorde vel egentlig ingenting av det vi pleier å gjøre på den store dagen. I stedet for Askepott og Mikke Mus på TV tok vi oss en tur med sight-seeingbuss til Limas historiske sentrum. Det er et område preget av flotte, gamle bygninger i klassisk kolonistil, store plasser med statuer av Perus frigjørere og masse, masse folk. I denne delen av byen er det også mye tyveri og kriminalitet, og spesielt i den siste tiden før jul, trist nok. Derfor var jeg glad vi busset rundt, trygt plassert på toppen av den røde dobbeldekkeren, selv om vi sikkert så ut som typiske turistnek alle sammen :D

Videre utover kvelden spiste vi middag på hotellet, og prøvde å være så blide og hyggelige som vi kunne mot Roger, den stakkars kelneren vår, som hadde jobbet hele juledagen. Når klokken nærmet seg elleve var vi egentlig ganske trøtte og slitne og klare for sengen, men kvelden var ikke over enda. Vi var nemlig invitert av vertsfamilien min til familiebesøk hjemme hos en onkel for å feire jul der. Peruanere feirer jul midt på natten mellom 24. og 25., og festen begynner gjerne ikke før omtrent klokken elleve. Derfor ble vi hentet av Josafat, og kjørt til brorens hus, som var en leilighet på toppen av den svære koreanske kirken i Lima, der han jobber som vaktmester.

I den lille stuen ble vi møtt av mer eller mindre 20 hjertelige hilsener som fikk oss til å føle oss supervelkomne! Etter hvert ble det sang, bønn, feliz navidad-ønskninger ved midnatt, fyrverkeri, familiefotografering og spørsmål på den sparsommelige engelsken til de minste vertssøsknene mine. Høres det ikke koselig ut? Jeg storkoste meg, der hadde jeg både søsteren min og mamma som jeg har savnet så mye, og den peruanske familien min som jeg er blitt så glad i. Det hele toppet seg da vi oppdaget at det ble servert mat også, en gigantisk kalkun med flust av tilbehør, og til dessert var det selvfølgelig paneton og varm sjokolade. Jeg var i julehimmelen, og takket Gud for at han hadde gitt oss en så vakker julefeiring i en så varm og kjærlig familie. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den julaftenen.

Alle sammen sammen!

I dag har vi reist til Cuzco, en by jeg så langt elsker! Det er grønt, det regner, luften er frisk og det står llamaer og innfødte kvinner i tradisjonelle drakter på torget for å bli tatt bilde av (mot en liten avgift). Akkurat nå har vi en liten hvilestund på hotellet, og prøver å tilpasse oss de tre tusen meterne vi har fløyet med avslapping og koka-te.

Vi spiste en himmelsk lunsj på en av Gaston Acurios restauranter, sjarmerende plassert inne i en liten trehusgård, men med meget stilig utseende og fantastisk mat. Gaston Acurio er Perus mest kjente kokk. Han vokste opp i en rik familie, og ble sendt av gårde til Europa for å studere jus, men kom hjem igjen utdannet kokk. (Dette uten foreldrenes viten og godkjennelse.) Han er gift med en tysk kokk som heter Astrid, og sammen har de grunnlagt en restaurantkjede (Astrid og Gaston) som i dag spenner seg over hele verden. Gaston Acurios visjon er å gjøre det peruanske kjøkkenet til en verdifull eksportvare for landet, noe jeg selv synes er en mer enn utmerket ide. Han har startet opp kokkeskoler for unge mennesker i fattige strøk, og brenner sterkt for at store firmaer og selskaper skal ta sosialt ansvar. Flinke mannen!

Ellers håper jeg dere der hjemme nyter julen sammen med gode venner og familie, og virkelig gleder dere over at Jesusbarnet ble født til oss. Det gjør hvertfall jeg J