¡Hola!

Naa sitter jeg her paa stolen i stuen i Villa Maria i Lima i Peru. Det er over ett aar siden jeg begynte aa dromme om aa bo i Sor-Amerika, og naa er jeg virkelig her! Det er vanskelig aa innse, og det er ekstremt vanskelig aa tenke seg hvordan livet blir her fremover. Naa er alt saa nytt, og selv om vi ikke gjor veldig mange spennende ting hele tiden saa er det ganske spennende likevel. Jeg, Camilla, Henriette og Siril bor med familien Quirroz Guillen, bestaaende av señora Filomena, señor Maximo og datteren Claudia. Filomena driver et modrehjem for unge modre her i Lima, det ligger rett oppi gaten. Modrehjemmet har vaert et Hald-prosjekt inntil i aar, saa familien har hatt Hald-studenter boende hos seg tidligere. Det er godt aa vite at vi ikke er de forste uvitende nordmennene de har mott!

En av de viktigste grunnene til at jeg sokte paa Hald var for aa utfordre meg selv. Jeg ville gjore det motsatte av aa surfe gjennom livet, noe jeg foler jeg har gjort mye av gjennom aarene. Det gjor meg derfor ganske glad naar jeg merker at jeg strever litt her! Det er vanskelig aa kommunisere paa et spraak jeg bare halvveis forstaar. Det er vanskelig aa vaere aapen og vennlig og samtidig hoflig og forsiktig. Det er vanskelig aa vaere tusenvis av mil unna nesten alt og alle jeg er glad i, spesielt de som vanligvis holder rundt meg naar jeg bare er trott og lei og gretten. Men det er ogsaa bra, jeg kjenner at det kommer til aa gjoere meg litt toffere etter hvert. Dessuten innser jeg litt etter litt hvor fantastisk denne muligheten er for aa forstaa verden litt bedre. Vi faar anledning til aa bli kjent med landet, kulturen og menneskene her i Peru, noe slett ikke alle faar muligheten til! Jeg foler meg veldig heldig, og skal gjoere mitt beste for aa gjore det beste ut av disse maanedene som overhodet mulig :)

Naa vil det si aa surfe litt paa andres blogger for aa sammenligne litt forsteinntrykk, og kanskje lese litt bok.

Ciao :)